fredag 20. juli 2012

Slik er det å bli strålt.



Så er det på'n igjen. Etter drøye tre ukers pause skal jeg nå i gang med siste del av behandlingen.
 Nå skal jeg stråles. Eller det vil si ; venstre bryst skal stråles! Fordi jeg ikke hadde spredning til lymfekjertler, er det bare selve brystet som skal behandles, ikke området opp til halsen eller til under armhulene og ryggen, som mange andre må.
Risikoen for bivirkninger av strålingen er derfor mindre.
Men de kommer ikke utenom å stråle bittelitt av hjertet mitt og lungene også. Men det skal gå bra. Jeg er sterk.
På bildet over forklarer en av strålespesialistene hvordan de har beregnet strålingen jeg skal ha.
Jeg er nok en krevende pasient, som spør og graver mye.
Som det står i journalen min  fra tidligere :"Pasienten har igjen mange spørsmål, og vi forsøker å svare etter beste evne."
Greit å få sitt pass påskrevet!

Men altså dette er klart:
Strålingen bør starte 3-4 uker etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet. Legene vil at behandlingen skal være så konsentrert som mulig.
Lite sommerferie på meg i altså.  Men det er en bagatell. Jeg skal ta det igjen til høsten og vinteren, og ikke minst neste sommer.
Så nå er jeg tegnet opp på kryss og tvers på overkroppen med en spesialpenn, også der jeg ikke skal stråles. På sidene og midt foran fra navlen og oppover, og en strek som går litt over brystet. Streker som laserstrålene skal treffe og passe nøyaktig til, slik at stråleekspertene skal vite at jeg ligger riktig på benken for at de kraftige og hurtige røntgenstrålene skal treffe riktig sted på puppen.
( Og parantes bemerket: Ja, ja,- jeg er kanskje ikke superlekker iført bikini med disse strekene, men hva gjør vel det? Snart er strekene borte. Og de er der for å hjelpe meg i kampen mot kreften. Dessuten er det ikke verre enn at jeg kan bruke badedrakt mens strålingen pågår. Jeg er uansett ikke noen babe lenger..)
For et par uker siden tok de røntgen og CT av meg for å vite hvordan og hvor de skal stråle meg. Siden er dette beregnet av lege, fysiker og stråleeksperter på en måte som jeg ikke kan gjøre rede for nå. Kanskje jeg skjønner mer senere.

Uken etter ble jeg påtegnet streker. Over hodet på meg bemerket stråleterapeuten, "Her var det fast og fint." Med det mente han å si at strekene ble godt synlige.  Kanskje et kompliment, men jeg synes det var en krøkkete kommentar. Hva sier de når pasienten er utrent og tykk?

Disse strekene er et kapittel for seg. Om sommeren liker jeg å kle meg i hvitt, undertøy i ditto farge. Men etter å ha vært hos Radiumhospitalet og fått disse strekene påtegnet på huden forrige dagen, måtte jeg hive både genser og BH. Plaggene  var fylt av blå tusj som hadde smittet.
Jeg tenkte ihvertfall ikke på at strekene kunne ødelegge klærne.
Men jeg kan likevel ikke klage på service. Alle de jeg har møtt på Radium har vært vennlige, positive og profesjonelle. Et unntak. Men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.
Fredag hadde jeg min første stråling . Jeg skal stråles hver dag i fem uker.
Jeg grudde meg. Men det var ikke noe å grue seg til.
Slik ser det ut der jeg ligger for å få kreftdøder-strålene på brystet.




Den benken dere ser på bildet blir heist opp, og jeg svever høyt i luften. Den maskinen dere ser over, roterer rundt meg. Det er herfra strålene kommer. Jeg må ligge tungt på benken, med armene opp bak meg over hodet. Helt stille. Ikke lee på en muskel.
I dag fikk jeg veldig lyst til å klø meg på haken da jeg lå der. Du vet, den følelsen. Du får den på hjernen, kjenner prikken som klør så godt, det klør mer, mer...! Men nei, fy. Konse, konse om noe helt annet.

Selve strålingen tar bare noen minutter. Stråleapparatet er innstilt for å stråle meg fra to posisjoner. Fem felt i brystet stråles
Jeg ligger alene i rommet, men i rommet ved siden av sitter tre stråleeksperter som håndterer apparatene og som via video overvåker at jeg har det bra.
Og det var helt greit.  Jeg lukket øynene.  Det bråkte litt da strålemaskinen roterte rundt meg. Kjente at det ble litt varmt på huden. Ikke rød, ikke sår, ikke sliten etterpå.
Men før jeg satte meg inni bilen for å reise på hytta igjen, gikk jeg på apoteket og kjøpte krem uten parfyme og saltvann, slik jeg ble rådet til.  Saltvann skal ha god effekt om man blir solbrent og sår. Det betyr at det også bare er fint å bade i sjøen. Det er jeg glad for!
Nå bare 24 igjen.
Snart ferdig.

Og PS--- håret gror, men hevelsen er fortsatt stor. Så stor at de i dag lurte på om leger måtte se på meg....Ikke standard å få slike hevelser i kropp og ansikt åpenbart.Men snart må vel det og være over?

 Og PS2. Bare til de som skal stråles: Hvis du mot formodning har fått noe hårvekst på kroppen før stråling, ( det har ikke jeg) barber deg under armene før du skal i gang med stråling. Under selve strålingen er det ikke så lurt å barbere seg, du blir fort sår.
Du bør heller ikke smøre deg med bobylotion samme dag som du stråles. Du kan smøre deg inn etterpå, med mild og uparfymert lotion på det strålte området etterpå, ikke før.

12 kommentarer:

  1. Lykke til, de er så flinke og reale! Kjenner igjen rommet, flink er de og det er godt!

    SvarSlett
  2. Lykke til. Har vært igjennom det samme for et par år siden.

    SvarSlett
  3. Rart og se igjen, Anne Cecilie...Der fikk jeg 25 strålinger..
    Som jeg vel har nevnt, så skulle jeg ønske du hadde vært der med bloggen din og din saklighet. Dengang jeg gikk igjennom tøffe tak for 10 år siden.
    Takk for du finns ♥

    SvarSlett
  4. Takk for oppmuntrende og vakre ord!!

    SvarSlett
  5. Masse gode tanker fra et vakkert regnvær over byen, regnvann som stryker gatelangs og søker vei mot havet. Når dit en gang.

    SvarSlett
  6. Takk for gode fine tanker! Regn er helt fint når man stråles!!

    SvarSlett
  7. Har fulgt bloggen din en tid, du skriver fantastisk godt.Jeg er i tilsvarende alder og familiesituasjon som deg, gift og har 3 jenter i ungdomsalder. Fikk diagnostisert kreft i venstre bryst i vinter, ble opperert i mai og er nå midtveis i strålebehandling på Ullevål. Lenge var det usikkert om jeg skulle ha cellegift, mens jeg ventet på avklaring leste jeg bloggen din og forbredte meg, det hjalp veldig på uroen jeg hadde. Så slapp jeg heldigvis. Min behandling har vært en bagatell i forhold til hva du har vært gjennom. Men akkurat nå er vi i samme behandlingsforløp. Har også sommer i Oslo. Daglig trening, turer i marka, og kafebesøk på Aker Brygge bidrar til at det ikke er så ille. Også hjelper det å vite at jeg ikke er den eneste i denne situasjonen. Tusen takk for at du deler dine erfaringer med oss andre!

    SvarSlett
  8. Hei! Er omtrent på samme nivå som deg i behandlingen,ferdig med cellegift og operasjon(heldigvis)!og i gang med stråling. Hadde stråling nr 17 i dag. Så det går fremover :) Rart å tenke på at man snart er ferdig med dette løpet.....plutselig er man ferdig og har ikke annet enn kontrollene på timeplanen. For min del på radiummen i slutten av oktober. Rart å tenke på at man kan gjøre HVA MAN VIL :))) Hos meg fant de heller ikke spredning, men mistanken var der...så jeg stråles nå på et ganske stort område. Har egentlig hele veien fått behandling som om jeg skulle hatt spredning, selv om de ikke fant det hverken før eller etter operasjonen. Det er vel for sikkerhets skyld, jeg skjønner det....og svulsten var stor. Så jeg gjør alt jeg blir bedt om for å slippe mer av denne dritten. Sender deg masse varme tanker og "girlpower" :) Dette er en krig vi skal vinne!

    God klem fra Ingvild.<3

    SvarSlett
  9. PS. Kjempefin blogg, forresten! :)

    SvarSlett
  10. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Ingvild og at du deler din historie. Ja, det er et langt løp. Lurer selv på hvor sliten jeg er når alt er over, om jeg har holdt meg selv oppe denne perioden for å fikse. Det er forresten et mulig tema for et blogginnlegg.

    Og tusen takk også Nina for flotte ord om bloggen min. Slikt gir bloggingen min mening. Ja, for vi er mange i samme situasjon. Og takk, du også for at du deler.
    Vi skal fikse dette og veien tilbake til en normalsituasjon!!
    Fortsatt god sommer og behandlinger!!

    SvarSlett
  11. Ja, dette var kjent stoff. Fikk min kreft i venstre bryst for snart 4 år siden. En bitte liten kul (9mm) ble observert under den vanlige mammografikontrollen. kulen satt langt inne, men peiletråd ble satt inn og den slapp ikke unna. Kul og 4 vaktposter under armen ble operert bort. Vaktpostene var rene, men kulen var hormonrelatert.Slapp cellegift, og ettersom det var rett før jul fikk jeg 14 dager i syden (energisamler). Hjemme igjen gikk jeg på 25 strålinger. Bodde på sykehushotellet (5 min fra syke- huset) og var hjemme hver helg. Alt gikk så over all forventning bra, takket være leger og helsepersonell. Jeg var glad og optimistisk hele tiden. Men denne tiden har fortalt meg at det er ikke noen selvfølge å være frisk. I etterkant har jeg spist tabl. i 4 år. Til slutt vil jeg ønske dere som står midt oppe i det, må dere få styrke til å takle sykdommen og behandling.

    SvarSlett
  12. Takk anonym for tilbakemelding og deling av din historie. denne så jeg først nå..

    SvarSlett