onsdag 29. februar 2012

Fikk FEC, bare en igjen nå!




På vei opp til sykehuset løp jeg ikke som forrige dagen. I stedet trakk jeg inn luktene og lydene av vår. Småfuglene sang i trærne, det var som jeg kunne høre lyden og lukten av snøen som smeltet og det var lyst, selv tidlig på morgen.
Det var til å bli i godt humør av!
Likevel tenkte jeg at jeg sikkert ikke fikk cellegift i dag heller. Gikk inn på sykehuset, trakk lapp på laboratoriet og ventet på tur.
Som kreftpasient slipper jeg å vente lenge. Får trekke lapper for øyeblikkelig hjelp. Slike venterom på sykehus er jo et paradis for bakterier og smitte.
Stikk i armen og blod ble tappet. Så heisen opp til 8. etasje. Har ikke funnet en trapp, ellers hadde jeg nok gått.
Fant nytt venterom som kreftavdelingen deler med huskesenteret og demensavdelingen. Det er en historie for seg, en annen gang.
Etter en knapp halvtime kom sykepleier smilende inn på venterommet.
"Bli med meg!Du får kur idag."

Blodprøvene viste at hvite blodlegemer har steget på to dager, fra kritiske 0,3 til 0,9. Egentlig er grensen 1.0, men de tok likevel sjansen fordi verdiene har steget så fort og fordi jeg i morgen skal få en sprøyte som skal fremme veksten av hvite blodlegemer. Neulasta heter sprøyten og koster den nette sum av 11.000 kroner. Derfor må NAV ha søknad om dette. På tross av at onkologen min sier det er nødvendig.
Utrolig, men sant. Lurer på hvor mange dagsverk NAV bruker i året på å behandle søknader om livsviktig medisin.

Neulasta er nødvendig for meg. Ellers ville jeg ikke fått cellegift i dag.
Forklaringen er enkel.
FEC-kuren dreper alle hurtigvoksende celler i kroppen, friske såvel som mulige kreftceller. Det går ut over benmargen. De hvite blodlegemene har kort levetid i kroppen og fornyer seg dermed raskt. Det er et godt tegn forsåvidt at verdiene på de hvite er så lave. Dette viser at cellegiften biter på meg.
Men de gir ikke cellegift når verdiene er så lave. Det kan rett og slett være fatalt.
Neulasta setter fortgang i de hvite blodlegemene.
Bivirkningen kan bli at smerter som ligner voksesmerter plager meg noen dager. Men det lever jeg med.

Mens jeg fikk kvalmestillende og saltvann intravenøst, mikset sykehusets apotek de tre gifene som FEC-kuren består av. I formiddag var det 17 pasienter som skulle få cellegift, så det tok noe lengre tid enn ellers.
Slik ser det ut når jeg får giften intravenøst inn i blodårene. På forhånd er armen varmet opp slik at blodårene er tydelige og mottagelige for cellegiften.




Jeg blir alltid litt døsig og kjenner at den fremmede giften siger inn i kroppen min. Klart det også er mentalt tøft, både det å bli stukket med sprøytespisser så ofte og så mye, men ikke minst det å sitte der rolig mens farlig gift sendes inn i kroppen. >Den røde er farligst. Den må ikke komme på vev og hud. Men i blodårene skal den. Oppdrag: drepe alle spor av den minste lille kreftcelle som kan gjemme seg et eller annet sted.
Men vips; så gikk timene på sykehuset.
Jeg var i god form etterpå. Bedre enn de forrige gangene.

En FEC-kur er over, bort med den!
Nå gjenstår bare en eneste FEC-kur, tenk det!
Vidunderlig det. Neste og siste gang er 21. mars.
Fortsatt skal jeg få behandling etter, men den blir vennligere og snillere mot kroppen min


FEC-en er tøff, ingen tvil om at den herjer, men det er masse bivirkninger jeg ikke har fått. Selvfølgelig er jeg kvalm. I skrivende stund er det som om jeg kjører karusell i bakrus. Smaken av gift siger inn i kroppen og jeg spiser bare frukt og friske grønnsaker.... og drikker surmelk og vann!
Overraskende nok er jeg ikke blitt helt hårløs.
Fortsatt har jeg "masse " hår ( litt tynt riktignok) under parykken. Øyenvipper og bryn sitter fast. Gleder meg over det. De tror ikke jeg mister vipper og bryn nå, når det ikke er skjedd til nå. Selv om det er overfladisk å tenke slik midt i en kreftdiagnose, beklager mitt jåleri dere andre kreftsyke som leser bloggen min!,men jeg er jeg glad for at ansiktet ikke er så mye berørt. Hører det av andre at det kjennes tøft når øyenvipper og bryn forsvinner. Det gir jo så mye karakter til et ansikt.
Men jeg hadde selvsagt levd med det og. Alt går jo over om noen uker!


Det er skuddårsdag. Dagen vi kvinner har lov til å fri. Det gjorde aldri jeg... Heller ikke i år :)
Men likevel er det en spesiell dag:
Min krimheltinnne Christina Fiori har bursta i dag. Og mange har faktisk lagt igjen hilsen på hennes Facebookprofil.Takk for det!
Tror hun er på vei sørpå for å løse noen mysterier... Skulle gjerne vært der selv .
.


Har hatt besøk av gode naboer i kveld, med deres ni uker gamle hund. Veldig kos! Vår hund Freia og valpen lekte og herjet. Godt å se,


Men mens jeg skriver, kjenner jeg kvalmen sige enda mer inn og lurer på om jeg gjør som legene og sykepleierne sier: Slapper litt av....
Peisen er tent og jeg har fremdeles en god del sider igjen i Kurt Hansens ferske bok Nattegjest. Og i trappen opp til 2 .etasje ligger et arsenal av nyinnkjøpte og uleste bøker. Bokhyllene nede er stappfulle.
Selvsagt kunne jeg skrive i cellegiftrus.
Men har ikke fokus til å skrive på egen bok ennå. Kanskje i morgen, kanskje ikke.

I mellomtiden snuser jeg inn gode lukter og tenner stearinlys. Også i dag fikk jeg blomster og jeg måtte ommøblere bukettene.





Huset ligner et blomsterhav.
Jeg er glad i blomster og kjøper vanligvis hver uke blomster til mannen min ( ok, litt til meg selv og da!), men siden november, siden jeg fortalte om kreften, har jeg fått så mye blomster. Med bud eller folk har stukket innom. Fortsett med det! Og altså dere trenger ikke ha med blomster for å komme på besøk. Hver dag er jeg i form til det, også nå full av FEC. jeg sprudler kanskje ikke av liv, men jeg er oppegående eller hvilende på sofaen.
Ingen må være redd for å stikke innom. Jeg sier ifra hvis det blir for mye.Helt sikkert!


Og fortsett å stikke innom også hvis dere vil gi bort boken min På direkten til venner eller bekjente som vil ha en personlig hilsen. Det kommer en kollega i morgen med et eksemplar, og i går var også en nabo innom for å få en signatur. Liker det!

I mellomtiden jobbes det i Aschehoug med design og omslag til pocketutgaven som kommer etterhvert.

FEC cellegift på en onsdag betyr at formen ikke er strålende til helgen. Vanligvis har jeg fått kuren på mandag. Da er jeg sosial og klar for korte besøk på fester og middager fra fredagen. Hvordan det blir nå, er uvisst. Fredag kveld ryker nok. Men håper jeg får med meg lørdagsplanene mine.
Og ja da: jeg skal bli flinkere til å hvile.
Neste uke er planen å reise alene på hytta på Sørlandet, til Holmesund mellom Tvedestrand og Arendal. Ytterst i havgapet. Bikkja og jeg. Eller bikkja,Christina og jeg. Christina vil nok holde meg med selskap. Det kan være ganske øde og skummelt på slike uthavner på Sørlandet om vinteren og våren...
Flott, for det setter fantasien i sving.
Og tenk: bare en FEC-kur igjen!!!!!!
Snart er det vår og sommer

3 kommentarer:

  1. Vennen min, så herlig, bare en FEC kur igjen - juhuuuu..:)
    Du skriver så utrolig herlig, du må bare fortsette med det, jeg nyter og være her inne hos deg :)
    Dine bilder av deg og dine vakre vaser, te-lys, blomster. Jeg er veldig glad i vakre glass.
    Jeg har jobbet i Gamlebyen, med vakre glass som blir laget på Glasshytten i Gamlebyen, Fredrikstad. Helt tilbake da Benny Motzfeldt jobbet der.
    Gratulerer til Christina!
    Håper du er bedre av kvalmen.
    Gleder meg til neste innlegg, Anne Cecilie:)
    God bedring og god helg!

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelige ord!! Denne runden er nok den tøffeste til nå!

    SvarSlett
  3. hei på deg. Jeg har min første FEC romsterende rundt i kroppen- det kjenns. Som en fire dagers fyllesjuke...jeg startet tirsdag denne uka etter å ha visst om kreften i 1 mnd. Da beskjed om "ingen spredning" kom ble det juhu og "jeg har bare brystkreft" og jeg fikk masse energi - rart å tenke på nå som jeg synes det er mer enn nok å ha en sjuk pupp. Den ryker om et halvt år - svulsten sitter festet i huden og alt må bort. MEn jeg vil leve, og har heldigvis aldri vært vant til et frodig frontparti. Og jeg er meg - med eller uten pupper. Lykke til videre fra de grønne skoger

    SvarSlett