mandag 17. oktober 2011

- Nå starter jobben.




"Etterpå er det helt stille," sa en romandebutant jeg er blitt kjent med denne høsten. Hun snakket om dagene og ukene etter at hun hadde debutert med boken sin.
"Du får en tomhetsfølelse etter at boken er kommet," sier en mer erfaren forfatter-venn.



Jeg forstår litt hva de snakker om.

For det var et adrenalnkick uten sidestykke å debutere med bok. Det eneste sammenlignbare jeg har vært borte i, uten sammenligning forøvrig, er å føde barn. Kraftanstrengelse, fokus, himmelstormende lykke og lettelse over at alt har gått bra, tross alt.






Den kvelden i Store Studio vil jeg alltid huske. Boken "På direkten" var ute på markedet, jeg hadde fått bred omtale og god anmeldelse i landets største avis, VG , omtale i Budstikka samme dag, samme med Asker og Bærumsavisen, bloggeren Bokelskerinnen hadde også intervju med meg denne tirsdagen. Jeg registrere alt, men hadde ikke tid til å lese noe akkurat da.
Tirsdag 11. oktober var proppfull av forberedelser.
Denne kvelden var Store Studio fylt med folk som var interessert i boken min og som kjøpte den. Jeg solgte flere bøker enn noen før på en lanseringsfest i Aschehoug-regi, sa de.
Lanseringsfesten var en gedigen opptur for meg.


Neste dag da jeg kom på jobb i NRK ble jeg møtt av en vegg av entusisamse og nysgjerrighet. Kolleger ville kjøpe boken og lurte på om jeg hadde en kasse med på jobb.
Det var egentlig en god ide, men direkte salg ser jeg ikke at jeg skal gjøre. Men full av pågangsmot strenet jeg bort til NRK-butikken og lurte på om de kanskje kunne selge boken min, de selger jo NRK-produserte bøker. Jo, hvorfor ikke, sa kvinnen bak disken. Dette må jeg få aschehoug til å ta seg av.
Poenget er; skal jeg selge bøker, må jeg stå på noe innihampen selv. Det står ikke et gedigent PR-apparat bak meg. Jeg må gjøre mye av jobben selv. Bokhandlerne må bli kjent med boken min. De må ikke legge den nederst på hyllen, de må kjøpe inn flere eksemplarer. Folk må jo lese det jeg har slitt med i flere år!!

Foreløpig har ikke tomhetsfølelsen rammet meg. Men jeg har kjent på den uendelig store bokverden. Hvor lett boken min drukner.



Dagen etter etter deltok jeg i bokbad og signering på den lokale Ark-bokhandleren i Sandvika. Sammen med med nabo, forfatter Gøril Wiker. Eldstesønn støttet tiltaket, det samme gjorde foreldre, forfatterkollega Kurt Hansen og noen såkalt voksne kvinner. Litt skuffet over ikke større interesse. Men likevel ble jeg hos bokhandleren, giret og høy, med masse energi på lager. Og det lønnet seg. For det strømmet på med bokelskende mennesker utover ettermiddagen. Da bokhandleren stengte dørene denne kvelden, hadde de solgt rundt 25 av mine bøker. De var kjempefornøyde. Det var større salg på en kveld enn Cecile Samartin fikk til på et tilsvarende arrangement samme sted. Det er nesten slik at jeg ikke tør skrive det.
Dagene etter og nå i helgen har Ark solgt min bok jevnt og trutt.



Stille? Kanskje litt.
Men ikke helt. På Sørlandet vil de ha meg både på bokbad. boksignering nå og på et bokarrangement rett før jul. Det ryktes at et par bokhandlere i Gudbrandsdalen vil det samme. Jeg har vært i flere intervjuer. Men må medgi, litt rastløs er jeg. Derfor har jeg før helgen, på lørdag og i ettermiddag valfartet til bokhandlere på jakt etter boken min. Og det er en spesiell opplevelse å se romanen min ligge der blant alle de andre titlene.


Noen steder har de mange "På direkten", noen steder har de få, et sted hadde de ingen. Hos alle disse bokhandlerne har jeg gått til disken, spurt etter boken, fortalt hvem jeg er, og spurt hvor mye den har solgt.



I dag opplevde jeg at denne innsatsen ikke er forgjeves. På Sandvika storsenter snakket jeg forrige uke med en hyggelig ung mann i Norli okhandel , han fortalte at han mente han hadde solgt 10 ekemplarer av boken min på et par dager. Mens vi sto der kom Håvard, en god venn av broren min. Han hadde ikke hørt om boken min før, men kjøpte den sporenstreks og ville ha hilsen. Bokhandelmannen fleipet med at jeg burde stå der oftere.
I dag var jeg tilbake. Så at det lå bare en bok igjen. Men med et magebelte med anbefaling.


"Du må bestille flere av boken min," sa jeg.
"Det har jeg gjort. Det kommer inn 30 nye i morgen. Vi har lest boken din og anbefalte den til mange på lørdag. Vil du ha bokbad her en dag, forresten?"
Trynefaktoren virker!
Det er ingen tvil: Det er bokhandlernes hjerter jeg må vinne, først og fremst.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar