Det er i grunnen ganske jævlig. Nå venter jeg bare på dommen. På at de beryktende litteraturanmelderne skal fortelle hva de mener om boken min.
For de fleste skal ha fått boken min allerede. "På direkten" er ferdig fra trykkeriet en uke før tiden og er på vei ut til landets bokhandlere og til landets kulturredaksjoner.
Jeg risikerer å bli rumpekjørt av kritikerne FØR lanseringsfesten. Det var ikke planen.
Lanseringsfesten skulle være full av sitrende forventninger. Dagen skulle være fri for negative tanker.
Slik blir det kanskje ikke. Trykkeriet jobbet raskere enn forlaget hadde beregnet.
Frivillig selvpisking.
- Det er selvvalgt, sier mannen min når jeg røper min bekymring. - Du trengte ikke utsette deg for dette, det er helt frivillig.
Ja, selvfølgelig, dette er noe jeg har ønsket å gjøre selv, ingen har presset meg. Det å skrive roman har vært min greie de siste årene. Jeg hsr vært en tøff og pågående reporter som har vært vant til å få både klager og injuresøksmål mot meg. Men dette, det er så annerledes enn alt annet jeg har vært med på.
Boken har vært livet mitt de siste årene. Boken har vært meg.
VG først ut.
Mens jeg venter ferierer vi noen dager i Spania. Eldstesønnen leser boken min hver ledig stund og bedyrer den er spennende. De to minste tror at mamman er en av verdens beste forfatter. Eller blant de nest beste
Akk...
VG er trolig den første avisen som har noe etter at boken er kommet ut. En hyggelig og bestemt reporter fra Rampelys var hjemme hos meg for å lage en reportasje på bokdebuten min for noen dager siden. Veldig gøy, selvsagt, at landets største avis er interessert i mitt prosjekt. Journalisten spurte og grov om boken og hovedpersonen, og var i tillegg interessert i om det spøkte i vårt gamle og innholdssrike hjem. Joda, det gjelder å skape myter, å utvikle en varemerke, selvsagt har vi spøkelser i huset.
Jeg fikk reportasjen til gjennomsyn i går kveld. Det ble en grei artikkel, med meg og alle dyrene og barna mine, samt om husspøkelset. I mailen opplyste reporter at reportasjen kom til å bli fulgt av en bokanmeldelse.
Jeg svelget tungt.
Siden har jeg grudd meg. Vet hvor røffe og tøffe bokanmeldere kan være. Hvor vilkårlig ontalen kan være, hvordan kritikken kan variere fra avis til avis. Jeg ser for meg både terningkast en og to. Lurer på hvordan jeg vil takle slakt, og undres hvordan "hjemme hos reportasjen" egentlig vil ta seg ut sammen med en katastrofal omtale. Riktig flaut, ganske kleint, er jeg redd for.
De nærmeste dagene har jeg avtale med et par andre aviser, og en bokblogger har allerede skrevet ferdig en reportasje.
Jeg tror jeg er rustet til å takle filleristing, men jeg vet ikke helt om jeg er klar til å møte folks reaksjon etterpå. Om jeg er klar for skuffelser i barnas øyne. Jeg forberede familien på at det kan bli alt annet enn hyggelige ord i avisen og sier høyt at "det gjør ikke noe."
Den beste kur mot rampelysnerver er å begynne på nytt. Leve meg inn i mitt nye bokprosjekt og stenge det gamle ute.
For det er jo en lek og helt selvvalgt, ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar