fredag 16. september 2011

Bye-bye manus. Bok neste



I dag gikk boken "På direkten" i trykken. Fryktelig skummelt. Tenk om det er noen skrivefeil korrekturleser, redaktør og jeg ikke har oppdaget.
Om det er noen logiske brister i historien jeg har oversett. Om det er feil sidetall, om jeg har hoppet over et kapittel, om navn er blandet, om det står en liten bokstav der det skal være stor, om, om, om....

To kvelder denne uken har jeg sittet med absolutt siste korrektur. En av kveldene tilbrakte jeg i Aschehoug med to sett korrektur-ark foran meg. Med grønn penn rettet jeg opp noen skrivefeil jeg oppdaget, strøk et ord i ny og ne og tilføyde et par setninger.
Jeg satt ved et bord i kantinen, helt alene i det store bygget sent på kvelden. Litt creepy nesten. I bakgrunnen hørte jeg av og til det gikk i noen dører, folk som hentet seg kaffe i kantinen og noen som diskuterte et historisk bokprosjekt.

Etterord


Da jeg kom hjem sent på kveld, følte jeg plutselig at jeg måtte lage noen etterord.

Så gjort. Et etterord på en side. Først skriver jeg at det er en røverroman. At det er min fantasi og at en hver likhet med virkeligheten er tilfeldig. Fordi så mange spør meg om det er en nøkkelroman. Det er det altså ikke, men jeg skriver at mye i boken er inspirert av ting jeg har opplevd. Så takker jeg folk som har støttet meg, venner som har lest og gitt innspill. Noen kjente navn er blant dem som får verbale takksigelser. Jeg var litt i tvil om det og jeg SMSet faktisk og spurte om det var greit jeg skrev etternavnet deres... Jepp, det var det. Alle syntes det var gøy å få navnet sitt i boken min.

Intense dager

Det grove arbeidet med å godkjenne korrekturlesers forslag til endringer gjorde jeg i sommerferien. Trodde jeg var ferdig egentlig, men så var det et par nye ting jeg ville tilføye og da ble det ny språkvask etterpå. Den intense sluttspurten startet forrige fredag. Fredag ettermiddag etter jobb hentet jeg en stor pappeske hos Aschehoug. i den tunge pappesken lå flere runder med korrektur i sirklige bunker. Helgen brukte jeg til å kontrollere at alt var riktig. Mandag sendte jeg det fra meg og to dager etter fikk jeg hele boken min i PDF-format på mail. Da så jeg igjen flere ting jeg ville rette opp. Derfor satt jeg altså to kvelder denne uken med arkene foran meg.

Skumle saker


Denne helgen går jeg inn i uten ekstra lesearbeid.Uten en deadline. Det er nesten til å bli rastløs av.
Romanen min er begynt å leve sitt eget liv.
Neste gang jeg ser manuset til boken min er det mellom to stive, røde og grønne permer.
Det er rett og slett skummelt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar