tirsdag 16. august 2011

- Ikke glem den sitrende augustfølelsen



For en dag!
Det er ikke mye annet for meg å si enn akkurat det.
For det er ikke hver dag jeg står på en scene. Det er ikke hver dag jeg er et intervjuobjekt.
Men i dag entret jeg podiet i Aschehoug lokaler, og syntes det var gøy. Foran meg satt rundt 70 kulturjournalister, - ante ikke at det fantes så mange-, de spiste pizza, noterte og tok bilder.
Foran forsamlingen fortalte jeg litt om boken, handlingen og om ideen.
Ideen til boken startet nettopp med den følelsen jeg hadde en gang da jeg gikk direkte på TV og hjertet banket frenetisk mot ribbena. Tenk om jeg ikke husket hva jeg skulle si, om jeg fikk totalt jernteppe, ble helt paralystert, så latterlig ut, besvimte av skrekk. Slike forferdelige tanker raste gjennom hodet sekundene før jeg var på.

- Slapp av, sa vaktsjef før sending.- Det er bare fjernsyn, du dør ikke av det.
- Jo, men tenk om jeg gjør, funderte jeg.
- Dessuten, fortsatte vaktsjef, - sendt er noe så forbannet glemt.

Tja, er det slik? Glemmer seerne noengang de skikkelig tabbene?

Det er denne "nær døden" - følelsen jeg har forstørret til det groteske i kriminalromanen "På direkten."
Boken min starter med at programleder Maria Bergstrøm kollapser og får et dødelig anfall for åpen mikrofon. Det utarter seg,alt går galt, og det blir en sending som ikke vil bli glemt.
Jeg håper jeg aldri glemmer den berusende lykkefølelsen jeg har akkurat nå. I dag har jeg blitt båret frem av Aschehougs apparatet på en pressekonferanse hvor alle vi seks debutanter fikk våre minutter på scenen. Siden var vi på lunsj med Aschehougs redaktører og ledelse.
Tror vi alle var i en form for lykkerus.
Siden ble jeg intervjuet av Adressa og min gamle avis Aftenposten.
En begivenhetsrik dag.

På Twitter
I går kveld twitret jeg om dagens pressekonferanse i Aschehoug, noe om at jeg var spent. Da fikk jeg til svar, eller retweet fra Aftenpostens kommentator Vidar Kvalshaug:
- Du og andre debutanter må ikke glemme sitremåneden august 2011. Alle vil dere godt. Ikke glem følelsen, twitret Kvalshaug til meg.
Lover det! Aldri vil jeg glemme den sitrende forventningen, lykkefølelsen.
Nå gjenstår siste korrektur,trykking, venting og til sist endelig lansering den 11.10.11.
Tror jeg bør be meg fri fra jobb den tirsdagen. Det er en sjanse for at det akkurat den dagen vil være vanskelig å konsentrere seg om noe annet enn boklanseringen...
Har en mistanke on at augustsitringen går over til oktoberbobling.
Da får det så være om bakrusen kommer i november. Vil ikke være det foruten.
Og ps: forstår at det er vanskelig å legge igjen kommentar her på bloggen. heller ikke jeg får det til. Skal prøve å få tid til å rydde opp i det. Takk til alle som leser!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar