- Hvorfor gi terningkast to til en ukjent debutant?

De siste dagene har jeg tatt meg selv i at jeg veldig raskt slår opp på papiravisenes kultursider.
Jeg følger med på hvilken medfart og omtale mine med-debutanter får. Mange av de jeg traff på Operataket er allerede ute med bok.
Fasit så langt er at flesteparten foreløpig ikke har fått noe omtale eller kritikk, et par har fått hederlig omtale i de store avisene og en fikk regelrett slakt i VG.

Hvordan drepe en debutant
Åh, som jeg synes synd på forfatteren. Jeg tenker at kritikeren kunne spart seg de harde formuleringene. Er det egentlig vits i å omtale en totalt ukjent debutants roman hvis man mener den er så dårlig at den bare fortjener terningkast 2 eller enda verre 1?
Hører dere litteraturanmeldere; hvis dere mener boken min er så dårlig at den ikke er verdt mer enn terningkast 2, da står jeg gjerne over. Bla til neste forventningsfulle debutant. Det er ikke noe vits i å trekke frem noe dere synes er så elendig.
Kanskje finner dere en som er verdt en treer eller firer.
For den totale tausheten er også en hard dom. Forfatteren forstår det. Men den tolkes likevel ikke slik av alle.

Ta heller Ragde eller Knausgård

Jeg hadde forstått at man slaktet kjente forfattere som plutselig skrev elendig, hvis stjerneforfattere Ragde eller Knausgård, eller for den saks skyld Nesbø, plutselig forfattet til en ener, jo da er jo det en nyhet som er verdt å spre til det bokelskende publikum. Jeg forstår også at bokanmeldere vil gjøre noe dersom mange av debutantene leverer bak mål. Det forteller noe om forlagets vurderingsevne. Men å knuse en ukjent debutant fullstendig? Forstår det ikke.
Foreløpig lever jeg i en bomullsverden. Alle er positive og sier de vil lese boken min.
Vel, nesten alle da. Noen er så greie å si at de ikke kan fordra krim. Hallo, takk for den tilleggsinformasjonen, likssom...
Og ja, jeg forstår at jeg stikker hodet ut, at jeg vil få pepper av journalistkolleger, og jeg tåler det.

Og jeg klager ikke på egne vegne. Har vært så heldig å få forhåndsomtaler. Hele fem artikler er det foreløpig blitt, nei, vent; seks artikler.
Sist ut er Journalisten:"NRK-journalist med drap på åpen scene." Snilt intervju med meg. Jeg unner meg å nyte det for jeg vet at den tøffe hverdagen venter meg. Forlaget har advart meg om at vi journalister får mye tøffere omtale i media enn andre forfattere.
Men akkurat nå bekymrer jeg meg ikke for det. Utsetter den følelsen.
I morgen er det tid for Aschehougs tradisjonssrike hagefest. Min yngste sønn var med å kjøpe ny rød kjole i dag, men når jeg ser værvarsel lurer på om jeg må ta ull under og gummistøvler på bena. Aschehoug inviterer oss debutanter på vorspiel på gamle Clodion cafe. Jeg regner ikke med at man diskuterer avisenes omtale på slike dager.
Trolig er de mest kritiske litteraturanmeldere også tilstede i Aschehougs hage. Kanskje jeg skal gi noen et diskret klyp i...