Den røde Hagefest-kjolen er reddet! Nå henger den til tørk etter å ha fått et glass rødvin på seg.
Men det ser ut til at den er blitt krøllete etter vasken...
En av Aschehougs sjefer sølte nemlig halve glasset over meg på hagefesten forrige kveld. Noe landet på et strategisk sted, midt på høyre bryst. Stakkars mann, han ble ganske flau og fortvilet.
"Jeg kan jo ikke akkurat fjerne det heller," sa han og tørket seg over pannen.
Jeg fant litt vann og tørket bort den verste flekken, og håpet at folk ikke så det.
Vi debutanter minglet rundt. Forfatter-kollega Sidsel Dalen og jeg avtalte at vi skulle bli kveldens beste minglere og at vi skulle hilse på flest mulig.
Tror vi fikk det til.
Minglere og de andre
Det er jo bedre å vandre hvileløst omkring, speidende etter et kjent og snilt ansikt, enn å stå tafatt og vente på at noen oppsøker deg.
Etterhvert så jeg forskjell på folk. Det var oss ukjente debutanter og så var det resten, de kjente forfatterne eller andre kjendiser. De minglet mindre. Kjendisene sto på samme sted. Folk kom til dem.
Vi strømmet rundt dem og til dem. Derfor snakket jeg med mange; Tom Egeland, Tom Kristiansen, Anne Ragde, - ja hun satt, hun sto ikke, hun satt på terrassen og holdt hoff. Jeg snakket med tidligere DN-kollega, nå fetert Elle-redaktør Signy Fardal, nikket til Trygve Hegnar, fikk komplimenter av ukjente menn, fornærmelser av andre, møtte Aftenpostenkommentator Vidar Kvalshaug som jeg ellers bare hadde twitret med, og som nå la bilde av meg på Sushi-jakt ut på Twitter.
Har jeg ikke sett deg før?
Mange kjente ansikter passerte. Og der like ved ostebordet, med et glass i hånden sto en fotograf jeg husket fra gamle dager. Dette bildet knipset han av meg den gang:
Fotograf Morten Krogvold hevdet han husket fotoseannsen for over 20 år siden. Den gang jeg var ung og vakker nok til å fuske i modellfaget.
Han skriver også bøker, men fortalte at det var så "deilig å ikke komme med bok i år."
Jeg støtte på en annen debutant som hadde med seg lokalavisen på slep. Journalisten fra Romsdals budstikke ble begeistret da hun skjønte at min familie stammer fra Åndalsnes og Isfjorden, og så tok hun bilder av meg også. Jeg strøk videre.
En annen mingler var Gunnhild Corwin, gammel nabo fra oppveksten som jeg passet barna for.
Corwin er også fersk forfatter på Aschehoug, men har før kommet med en nydelig bok "Ida dans" som handler om kampen hennes kjære datter Ida hadde etter at hun ble kreftsyk og om det å miste et barn. Den nye boken hennes heter "Etter dansen," og er om livet med sorgen. Hun er en tøff og levende dame som snakker åpent om det er å leve med et slikt tap.
Gøy og rart å treffes igjen etter så mange år. Min gamle nabo fikk meg den gang som 19-åring til å reise til Paris. Uten årene i Frankrike tror jeg at livet mitt kanskje hadde blitt annerledes. Hun har kanskje en aksje i at jeg faktisk ble et skrivende menneske.
En annen som har en stor aksje i at Aschehoug oppdaget meg, er nabo, venninne og forfatter Gøril Wiker. Hun var også der den kvelden.
Hagen var full av politikere og. En strøk forbi meg, stoppet opp og så meg inn i øynene og sa " Det der kaller jeg et vakkert smil,- og gikk videre. Slik kommer fra menn som er vant til å mingle, tenkte jeg.
Jeg så ingen som lå fulle under buskene, men det var mange som nøt godt av den åpne baren.
Slitne føtter
Jeg snakket selvfølgelig med andre mer ukjente forfattere,med andre journalister, med tidliere kolleger, med tidligere intervjuobjekter, med Anne Aasheim som ansatte meg som sjef i NRK og som nå er leder for Kulturrådet, med min redaktør Mia Bull-Gundersen og med Aschehougs toppsjef Mads Nygaard. Da festen var slutt, forsvant alle de kjente og de håpefulle videre på nachspiel på Litteraturhuset og på Lorry, mens jeg sto i regnet og ventet på at min snille mann og kjæreste skulle hente meg. Jeg var sliten etter all mingling og dro av meg flekkete kjole og høyhælte sko straks jeg var hjemme.
Vorspiel før festen med Aschehougs redaktører og forfattere etterfulgt av mange timer hagefest var nok for en amatør som meg.Kanskje kommer jeg sterkere tilbake neste år. Kanskje trenger jeg å mingle mindre.
Eller kanskje jeg kniper hardt i noen visse litteraturkritikere...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar